Når omsorg blir overgrep – den skjulte dødshjelpen

Fra det øyeblikket vi er født, vet vi bare en ting sikkert: at vi skal dø på et eller annet tidspunkt. Døden er noe ukjent som ligger langt frem i tid, som liksom ikke angår oss.

For de av oss om opplever å bli gamle, vil gener, erfaringer, livsstil og helse avgjøre hvordan alderdommen blir. Ressurssterke og friske eldre kan leve godt og ha et aktivt liv til høy alder.Vi defineres som eldre når vi passerer 75 år. Men ingen er eldre enn de føler  seg!

Å nærme seg livets slutt er en tøff prosess i seg selv. Er vi i tillegg syke, kan denne prosessen bli meget smertefull og skremmende. Blir selvomsorgsevnen for lav, og behovet for hjelp overskrider de tiltak hjemmebaserte tjenester kan utøve, må vi ty til omsorgsentre/sykehjem for å kunne leve under trygge forhold.

Oppskriften på et godt liv på institusjon som eldre med funksjonssvikt:

Du bør være stille, omgjengelig, ikke mase eller kreve noe særlig, sitte der du blir plassert og spise det som blir servert. Du skal vente til du får hjelp – uansett om du er kjempetrengt på toalettet. Roper du eller er redd og aggressiv, blir du fort fratatt alarm, kontakt med andre pasienter, personalet  blir sliten av deg og du blir gjerne “skjermet” på rommet ditt. I tillegg får du “beroligende medisiner” som Sobril og Haldol.

Sobril kan gi bivirkninger som insomni ( søvnløshet), mareritt, paradoksale reaksjoner som agitasjon, aggressivitet, hallusinasjoner.

Haldol kan gi økt mortalitet ( dødelighet) hos eldre med demens: Sjeldne tilfeller av plutselige dødsfall er rapportert hos psykiatriske pasienter. Eldre med demensrelatert psykose som behandles med antipsykotika har økt risiko for død. Dødsårsak varierer, men har oftest kardiovaskulær (f.eks. hjertesvikt, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. lungebetennelse) årsak. Økt dødelighet for eldre er mest uttalt de første 30 dagene etter behandlingsstart, og varer i minst 6 måneder.

Det store paradokset: Medisinene som gis har bivirkninger som sammenfaller med symptomene pasientene har og kan øke dødeligheten.

Dehydrering ( for lite væske) kan gi delir/hallusinasjoner, forvirring og psykotiske tilstander, og vann er den eneste væsken som ikke drenerer ( brus, saft, kaffe og te inneholder sukker og stoffer som er drenerende). De fleste syke eldre får i seg for lite vann og for mye medisin.

Har de dårlig apetitt som følge av smerte, depresjon eller annen sykdom, er det lurt å servere maten i små , lekre porsjoner og de bør ha noen å spise sammen med ( pasienter, pleier, pårørende). Moset mat er et alternativ for  de med svelgvansker, men ofte kan fremoverlent sittestilling føre til at de svelger riktigere. Moset mat ser ikke så lekker ut, og er appetitten dårlig, kan det være at de ikke orker å spise den. Da bør de tilbys lekre, små porsjoner som skjæres opp sammen med dem, slik at ikke synet av maten fratar dem appetitten.

Den siste ( som den første) delen av livet skal preges av trygghet, empati, og kjærlig omsorg. Menneskeverdet skal ligge til grunn for all pleie. Ingen av oss vet hvordan vår egen død vil arte seg, noen er heldige og “dør i sine sko”, andre får et langt sykeforløp med mye lidelse. Vår måte å hjelpe disse menneskene på bestemmer om lidelsen minimaliseres eller økes.

Dødsangst arter seg på mange måter, og skal snakkes ihjel,  ikke ties ihjel. Medmenneskelighet, kjærlighet og det å bli sett og hørt er like viktig om du er 90 eller 9.  Tenk over hvordan du selv vil bli behandlet.

Overgrep har mange former, både psykiske og fysiske. Maktmisbruk er en av dem. Det kan være situasjoner hvor du nektes å bytte stol, komme på toalettet, få ringe til pårørende eller dopes ned fordi du “maser” og er urolig. Kanskje blir du plassert i en krok eller på ditt rom uten mulighet for å nå alarmen, telefonen eller komme deg ut av stolen eller sengen. Når det kombineres med angst og fortvilelse blir det negative stressnivået enormt. Dette er ikke omsorg, men overgrep!

Utagerende adferd kan ha  en klar sykdomsårsak eller trigges av faktorer som feilmedisinering, dårlig  kommunikasjon/behandling, angst med mer. Kartlegging av adferd og negative triggere, samt utprøving og evaluering av tiltak som går på medmenneskelighet, kommunikasjon og sosialisering kan og bør jobbes mye mer med.

Vern for eldre har telefon man kan ringe til både som anonym tipser og som den som opplever overgrep ( alder over 62 år): Telefon: 800 30 196.

Ved å tillate dehydrering og ikke se til at de får mat de klarer/orker å spise, tørster og sulter et eldre og sykt menneske ganske raskt ihjel. Ved å frata bevegelseshemmede eldre muligheter til skifte  sitte/liggestilling og fysisk aktivitet, reduseres lungekapasiteten og  blodsirkulasjon, smerter og stivhet øker og faren for ligge/sittesår er stor. Smerter, uro og angst øker parallelt med neddopingen. Ved hjelp av sterke psykiatriske medisiner som kan gi lungeinfeksjoner, hjerteproblemer og pustebesvær økes dødeligheten.

Og sist men ikke minst er det å frata dem verdighet og kjærlighet depresjonsøkende og lisvgnisten forsvinner. De som ikke har pårørende eller familier som kan snakke for dem, har ingen til å forsvare seg.  De som jobber i systemet og er varslere, blir ofte utslitt og velger å slutte i jobben. Pårørende er ofte redde for å ta opp ubehagelige ting med personalet/ledelsen fordi de er redde for at “den vanskelige” pasienten skal bli ytterligere skadelidende.

Det er ikke lov med aktiv dødshjelp i Norge. Gjemt under omsorgsbegrepet foregår det langsom dødshjelp både hjemme, på institusjoner og sykehus.

Dette skjer! Det er ekkelt, skjult og snakkes ikke om. Kompetansen innen geriatri må styrkes sammen med empati og god kommunikasjon. Ledere må tørre å ta de tøffe avgjørelsen og se til at tiltaksplaner og pasientoppfølging foregår på en god måte. Det er lettere å gi gode øyeblikk til en syk person enn du tror!  La oss behandle hverandre som levende mennesker så lenge det er pust i oss!

Jeg synes vi skal ha en kampanje om eldreomsorgen og døden. Kanskje kan den hete:

” ikkemegogså!” “notmetoo!”

 

For de som er ekstra interesserte:

Bivirkninger Sobril

Bivirkningene er doseavhengige, og eldre pasienter er ofte mest følsomme. Den vanligste bivirkningen er døsighet, 10-15%, som normalt avtar etter noen dagers behandling. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Døsighet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Muskel-skjelettsystemet: Muskulær svakhet. Nevrologiske: Ataksi, svimmelhet, hodepine, anterograd amnesi ved høye doser.Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Allergiske hudreaksjoner. Luftveier: Respirasjonsdepresjon. Psykiske: Insomni, mareritt, paradoksale reaksjoner som agitasjon, aggressivitet, hallusinasjoner.

Bivirkninger Haldol

Haldol tabletter og injeksjonsvæske 5 mg/ml: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Ekstrapyramidale forstyrrelser, hyperkinesi, hodepine. Psykiske: Agitasjon, insomni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, forstoppelse, munntørrhet, økt spyttsekresjon. Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon. Hud: Utslett. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest. Nevrologiske: Tardiv dyskinesi, akatisi, bradykinesi, dyskinesi, dystoni, hypokinesi, hypertoni, svimmelhet, somnolens, tremor. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Psykotisk sykdom, depresjon. Undersøkelser: Vektøkning, vektreduksjon. Øye: Okulogyrisk krise, synsforstyrrelse.

Forsiktighetsregler

Økt mortalitet hos eldre med demens: Sjeldne tilfeller av plutselige dødsfall er rapportert hos psykiatriske pasienter. Eldre med demensrelatert psykose som behandles med antipsykotika har økt risiko for død. Dødsårsak varierer, men har oftest kardiovaskulær (f.eks. hjertesvikt, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. lungebetennelse) årsak. Økt dødelighet for eldre er mest uttalt de første 30 dagene etter behandlingsstart, og varer i minst 6 måneder.

Kilder:

Felleskatalogen

http://www.vernforeldre.no/

Rapportering av bivirkninger

http://tidsskriftet.no/2015/03/sprakspalten/de-gamle-er-eldst-eller-bare-eldre

Mobbing, Bøllen og Offeret

Mobbing er forbudt i Norge ( “lovfestet nulltoleranse”), men for at en mobbesak skal tas på alvor, er det flere kriterier som må oppfylles.

Definisjon av mobbing fra Utdanningsdirektoratet: Mobbing er “gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.

Djupedalsutvalget (oppnevnt i 2013) gjorde en grundig utredning og rapport ( ferdigstilt i 2015) på oppdrag fra regjeringen. “Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø” .

Dette har satt mobbing på agendaen, og flotte plakater, handlingsplaner og

Kampanjer og opplysning om og mot mobbing, både i skolen og i arbeidslivet, er viktige virkemidler. Disse ledsages gjerne av videoer som viser en “bølle”, gjerne noen tilskuere og et “offer”. Dette vekker selvsagt sterke følelser hos seeren, men gir et svart/hvitt – bilde av virkeligheten. Bøllen er den slemme, tilskuerne de likegyldige og tildels medskyldige, offeret den som lider og får all støtten og empatien. Er det så enkelt?

Jeg ser bare to tapere, nemlig “bøllen” og “offeret”.  De som ser på er medskyldige i at mobbingen skjer, for de tillater det og kan være med å forsterke  “bøllens” atferd. De mangler empati og handlekraft. Utestenging, blikk, sosiale gruppering og merkelapper/stigmatisering er former for krenkelse som ikke synes så godt, og ofte har “bøllen” slike erfaringer.

Reaksjoner på krenkelse går i to retninger, tilbaketrekning/engstelse (flightreaksjon) eller utagering/aggresjon (fightreaksjoner). Dette er biologiske reaksjoner  på stresshormoner og instinkter. Fysisk og psykisk almenntilstand, størrelse, personlighet og erfaringer er med og bestemmer om vi agerer som “bølle” eller “offer” .  Kunnskap om psykologiske utivklingsstadier og hva som skal til for å være i balanse i oppveksten, er nødvendig for å kunne hjelpe både bøllen og “offeret”. Erikson beskriver barns utvikling i lys av “kriser” ( utfordringer) og våre reaksjoner i form av regresjon eller progresjon.

Mobbing skjer privat, i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet. Mobbing legger grunnlaget både for kriminalitet ( bøllen) og dårlig psykisk og fysisk helse ( offeret). Skal vi jobbe for å fjerne mobbing og iverksette nulltoleranse på en vellykket måte, må vi hjelpe både “bøllen” og “offeret”. De ( Vi) voksne i familien, barnehagen og på skolen har et stort ansvar for å se, handle, støtte og følge opp.

En tidlig og vellykket intervenering vil forebygge kriminalitet i ungdomsårene, fremme høyre utdanning, inkludering i arbeidsliv og fysisk og psykisk dårlig helse. La oss gjøre det!

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/grunnopplaring/artikler/laringsmiljo-og-mobbing/id2353806

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-2/id2400765/sec1

Kilde: http://www.godskole.no/mobbing-og-krenkende-atferd/hva-er-mobbing

Kilde: https://psykologi.cappelendamm.no/elevreal/tekst.html?tid=1848430&sec_tid=1862776

 

 

 

Jeg er ikke din neger!

I etterkant og i dyp sorg over hendelsene i Charlottesville i Virginia,  12 august 2017, legger jeg ut mine tanker, inspirert av min sterkeste filmopplevelse dette året. www.nrk.no/nyheter/hoyreekstremister-i-charlottesville-1.13639857

Jeg satt med blandede følelser i kinosalen og ventet på filmen. Ofte finner jeg dokumentarer litt langtekkelige, og de er sjelden på favorittmenyen når det gjelder filmgleder.  Jeg tygget på popcorn, presset comfortsetet i forskjellige posisjoner, klødde litt på et myggstikk og så med et halvt øye på reklamene og trailerne som rullet over skjermen. Ble irritert over at “Kinospill” – appen ikke lot seg installere på min Windows Phone ( som mye annet), og tenkte litt på hvordan individuelle valg av telefonmerker reduseres til i hovedsak  Iphone og androids. Kjente at humøret sank. Ute var det solskinn, og det var kanskje dumt å gå å kino på en dag som denne.

Plutselig var filmen startet – og jeg ble hensatt til en tid med store sosiale forskjeller, krig, brutalitet, lynsjing og mord. Filmsnutter, fotografier og Samuel Jacksons stemme gav meg frysninger på ryggen. Martin Luther King, Malcom X, Medgar Evers, Edgar J.Hoover og Kennedy – brødrene var blant de sterke personlighetene skildret av forfatteren James Baldwin i sin ufullendte bok ” Remember This House” i juni 1979.  Regissør Raoul Peck har gjort en formidabel jobb, og for meg er det bare Margreth Olin som har klart å bevege hjertet mitt slik. Filmtittelen kunne like gjerne være for eksempel ” Jeg er ikke din slave” , “Jeg er ikke ditt leketøy”,  ” Jeg er ikke din eiendom” eller ” Jeg er ikke din muslim”.

Den anerkjente amerikanske forfatteren, James Baldwin,  påbegynte arbeidet med boken “Remember This House” i juni 1979. Teksten utviklet seg til å bli et revolusjonært og dypt personlig manifest, med utgangspunkt i Baldwins erindringer av sine venner, borgerrettighetsforkjemperne Malcolm X, Medgar Evers og Martin Luther King. Da Baldwin døde i 1987, hadde han bare skrevet 30 sider.

Baldwins ufullstendige manus inneholder sylskarpe betraktninger rundt de smertefulle opplevelsene knyttet til å være en svart amerikaner, og bidrar til å omskrive den amerikanske historien. Det belyser fremstillingen av “den hvite middelklassen” med huset, familien, det hvite gjerdet, de rene og pene barna og mor lykkelig på kjøkkenet i rosa forkle og strutteskjørt.  Idealet er det søte, naive, uskyldsrene – og en blindhet for virkeligheten uten sidestykke. Vi ser “den hvite mann” forårsake lidelse og død, samtidig som han “redder” verden og utøver høymoral og kjærlighetshandlinger. Det er lett å glemme at den afroamerikanske befolkningen i USA, Caribien og Sør – Amerika ble bortført fra Afrika og solgt som dyr til slavearbeide.  Det slo meg at jeg aldri har åpnet øynene ordentlig. Jeg kjente tårer i øynene, skam og empati.

I am not your negro

Pecks film trekker linjer fra boikottene og kampen mot rasesesegregering på 1950- og 60-tallet, til de problematiske fremstillingene av svarte amerikanere i mainstream-kulturen, og demonstrasjonene mot politivold, som finner sted den dag i dag, med utgangspunkt i Baldwins personlige erfaringer og hans komplekse forhold til Black Power-bevegelsen. Vi kan også se paralleller til vår tids terrorkrig mellom ekstreme muslimer og kristne. Mellom fattig og rik, mellom Øst og Vest, mellom nazist og sosialist.

 

Å være “nøytral” eller  “objektiv” når vi er levende subjekter – ser jeg på som en umulighet. Alle historier, nyheter, TV, radio, filmer, forskningsresultater, sosiale medier og synsvinkler er farget av jeg`et, mine erfaringer, mitt liv, min familie, min nasjonalitet, min sosiale og ideologiske/religiøse tilknytning. Vel vitende om dette, må vi likevel gjøre oss opp en mening om hvor vi står som menneske.

I anatomien lærte jeg at vi alle har de samme komponentene; skjelett, kjøtt og blod. Vår rase heter homo sapiens ( “vis mann” på latin), er i slekt med de store apene, og er unike blant annet fordi vi går/løper på to bein og har pinsettgrep ( evnen til å gripe med tommel og pekefinger sammen). At vi i tillegg har språk, tanker, følelser, sjel og redskaper, gjør oss i stand til  å være det snilleste og smarteste dyret på jorda, dersom vi velger det.

Arnulf Øverland skrev diktet “Du må ikke sove” i 1937.

“Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!…”
/Dikt/du_ma_ikke_sove.htm

En stor profet sa: ” Blindheten er størst hos dem som med vilje ikke ser.” En annen stor profet sammenlignet likegyldighet med en av de største syndene. De samme grusomheter foregår nå som før, men i annen drakt eller regi. Tiden er kommet for å ta et standpunkt og leve etter det. Det er bare en person som kan endre seg eller sine handlinger, nemlig jeg! All forandring starter med meg.  Når jeg`et mitt slår seg sammen med millioner av andre jeg, som står for lignende standpunkt som meg; kan vi sammen endre hverdagen og historiens gang. Men alt begynner med meg – ikke de, dem, noen eller de andre.

Våkn opp, drømmesøvnen har vart lenge nok. Det er morgen og tid for å stå opp! Handlingens time er kommet. Det er mitt ansvar. Det er ditt ansvar.

 

 

“Come rain, come shine…”

Jeg ser meg rundt på bussen, mange ansikter er lukket med tverr munn. Det drypper fra paraplyer, regnjakker og det trommer på taket og sildrer langs vinduene. Det er klamt, dampende og litt oppgitt stemning.  Mange sjekker Yr.no på telefonene sine, sukker, og fortsetter med annen scrolling. Det er juni, trær og blomster står i full flor, men det regner…

Et lite barn hopper i en sølpytt på fortauet. Han hviner av lykke og plasker rundt. Gøy! Verdens drikkevann er ved å tørke ut, så vi skal prise oss lykkelige for at vi ikke bor i en ørken; eller må gå flere mil for å hente vann hver dag. Vi kan bare skru på krana på badet eller kjøkkenet – eller stikke tungen ut og slafse i oss noen friske dråper fra himmelens kran.

“Sommeren er kort, og det meste regner bort”, heter det i en svensk popsang. Og her ligger hele magien. Alt er forandring. Alt er øyeblikk. Vi har ikke i går, imorgen, i ettermiddag eller ikveld, men bare akkurat nå. Barnet i sølepytten full av skitt og vann og glede er manifestasjonen av “carpe diem” – grip dagen. Lev og vær i øyeblikkene – enten de er gode eller vonde. Le litt, vær litt spontan, ha både strandtøy og paraply i vesken.

Trær, gress og planter blir så vakre når det regner. Temperaturen er mild og det lukter godt. Det er mye skjønnhet i en regndråpe. Det lov å ønske seg mer sol og varme, men sommeren er her nå  – come rain, come shine! Ikke mist den fordi du “venter på bedre vær”. Det har vi ikke råd til i Norge. Kle deg etter været og nyt. Festivaler, parader, karneval, piknik, grilling, bading og her og nå: Pride! Sommeren er kort…. og herlig!

Graviditet, fødsel og barsel – livets hjul

Jeg skal ha barn! Et nytt liv vokser inne i meg. Et liv som er totalt avhengig av meg. Planlagt? Mirakel? Glede? Sjokk?

I Norge er det sosialt akseptert å bære frem et barn alene og/eller sammen med en ektefelle/partner. Å ønske seg barn er den største biologiske drivkraften i oss mennesker. Det er slik vi sikrer vår arts overlevelse.

Mange av oss ønsker seg barn fra vi er i tenårene, andre ønsker seg ikke barn i det hele tatt. Dette kan ha med både genetikk ( er kroppen min fertil) og psykososiale faktorer ( hvordan opplever jeg min barndom, mitt livssyn) å gjøre.

Når kvinner nærmer seg overgangsalderen ( i 40 – årene), kan de føle et sterkt behov får å bli gravide. Menn har litt lengre betenkningstid, da de kan være fertile til de er langt over 55 år. Enkelte kvinner/par sliter med å bil gravide, og må ty til prøverør, donor, surrogatmor og/eller andre medisinske metoder for å oppfylle sitt ønske om å få egne barn. Mange er komfortable med å adoptere barn eller bli fosterforeldre.

Dessverre opplever kvinner/foreldre å miste barn – enten i løpet av svangerskapet, ved dødfødsel eller i sped-/småbarnsperioden inntil 4 år ( krybbedød). Foster/spedbarnsdød kan være forårsaket av sykdom hos mor eller barn, og i noen tilfeller finnes det dessverre ingen forklaring på dødsfallet (krybbedød). Sorgen over å miste et barn er ubeskrivelig, og hvordan vi overlever den er meget individuelt. Det er ofte etter slike katastrofer at et brennende ønske om å bli gravid oppstår.

Som helsearbeider og mor, vet jeg at både graviditet, fødsel og barsel kan være den største glede og utfordring. I Norge er vi heldige å ha offentlige helsestasjoner med kompetent personale ( helsesøster, leger, jordmødre, fysioterapeuter), vi har et godt offentlig helsevesen med kvinneavdelinger, barneavdelinger og god kontroll av gravide og spedbarn poliklinisk på våre sykehus.

Tidligere erfaringer, nåværende livssituasjon, kroppens allmenntilstand og din alder kan påvirke hvordan du opplever graviditeten. Din helse, emosjonelle tilstand og livsstil under svangerskapet påvirker også ditt barn.

Fødselen foregår oftest på sykehus, men noen velger å føde hjemme, og kan da få jordmor dit. Mange trenger smertestillende ( epidural), noen ønsker lystgass, andre tar akupunktur og enkelte føder uten smertestillende. Ved mulige komplikasjoner eller akutte situasjoner utføres keisersnitt, noe som fratar spedbarnet reisen gjennom fødekanalen og den stimuli det gir. Likevel er det nødvendig når de utføres.

Barseltiden ( når mor og spedbarn skal knytte bånd, skape en relasjon/tilknytning og få til amming, rutiner og ny livssituasjon) er en herlig og slitsom tid.  Mange nybakte foreldre får dårlig samvittighet fordi de faktisk opplever spedbarnstiden som utfordrende og slitsom. Livet som du kjente det er over. Heretter styres aktivitet og hvile av rytmen til babyen. Noen bayer gråter mer enn andre og har problemer med søvn. Noen får ikke til å amme og må ta flaske og morsmelkstillegg eller -erstatning.

Noen nybakte mødre får mer hormonelle svingninger enn andre og kan oppleve hete/svettetokter, tristhet, slitenhet, håravfall, hull i tennene og hjertebank. Da oppstår ofte dårlig samvittighet fordi de ikke føler seg så lykkelige som de trodde og usikkerhet fordi de tror de ikke er gode nok mødre.

Uansett hva vi har vært gjennom; dødfødsel, uønsket eller ønsket graviditet, lett eller komplisert fødsel, god eller slitsom barseltid; så er vi mødre/foreldre. Og det finnes alltid en hjelp eller løsning på utfordringene.

Vil du vite mer om hva vi kan hjelpe med?

Les her:  http://www.frognerkiropraktorklinikk.no/index.php/mor-og-barn

Kilder:

http://tidsskriftet.no/2011/02/kommentar/kiss-forklaringen-pa-mange-plager-hos-barn

http://www.kunnskapssenteret.no/prosjekter/behandling-av-spedbarn-med-nakkeleddsinduserte-symmetriforstyrrelser

https://www.lub.no/dodfodsel

Våryr eller…?

Fuglene synger, løvet spretter og noen dager er solen så varm at du tror det er sommer. Setter du pris på blomster og natur, springer magnoliatrærne, kirsebætrærne og blåveis/hviteis ut i full flor i april/mai og kan gi herlige opplevelser. Men vi skal ikke la oss lure til å pakke bort vintertøyet enda.

Plutselig regner, snør eller blåser det kaldt fra nord. Kontrastene mellom den mørke senvinteren og den lyse våren er store. Gleden synes veldig godt, men det gjør også sorgen. Det er lettere å “gjemme”seg i mørket enn i det skarpe vårlyset. Og alt er liksom så hyggelig på våren ( bortsett fra når det snør, da).

Kjærester går hånd i hånd, fugler synger av full hals og søker partnere, alt oser og syder av fødsel, vekst og liv. Utadrettede aktiviter står på dagsplanen; som hagearbeide, balkongforberedelser, rydding, utskifting av garderobe fra varme til lettere klær og skotøy, turer i skog og mark, finne frem sykkelen, pusse båten og ja…listen er lang.

Innen kinesisk medisinsk tradisjon står våren for elementet tre, fargen grønn, organene lever og galleblære, følelsen irritasjon/aggresjon og utadvent/handlende energi. Dette passer veldig bra for alle om føler seg vel, og full av livslyst. For de som ikke er så sprudlende, kan tristhet og passivitet øke i denne årstiden.

Innen kinesisk medisinsk tradisjon står våren for elementet tre, fargen grønn, organene lever og galleblære, følelsen irritasjon/aggresjon og utadvent/handlende energi. Dette passer veldig bra for alle om føler seg vel, og full av livslyst. For de som ikke er så sprudlende, kan tristhet og passivitet øke i denne årstiden.

En følelse av å falle utenfor,være mislykket eller rett og slett ensom kan skylle over deg som iskaldt vann og gi en “klump” i magen. Kanskje er du for sliten til å “friske opp” hjem og balkong/hage? Mulig du er så pollenallergisk at våren fremstår som din verste fiende. Mangel på båt, sykkel eller økonomi til å sette seg på den rette utekafeen kan gi sosiale utfordringer. Er du uten kjæreste eller ektefelle, vil du kanskje helst forsvinne under jorden til mørketiden kommer igjen, som en dempende beskytter.

Ikke fortvil. Første steg i riktig retning er å tilgi seg selv for at du ikke er et “vårmenneske”, ikke føler deg helt på topp eller har mot til å la vårlyset skinne på deg. Når du har funnet ut hva som gir deg energiløsheten ( allergi, slitenhet, livssituasjon, sorg mm) , er det mange tiltak som kan bedre vårfølelsen.

En god, åpen og ærlig samtale med en nær venn eller slekting kan være første steg på veien til å bli “våryr”. Finner du ut at problemet/-ene har en psykosomatisk årsak; er coach, psykoterapeut, psykolog og psykiater gode alternativer for hjelp til sortering av problemer, årsaksleting og atferdsendring.

Årakene kan like gjerne være fysiske, som pollenallergi, asthma, belastningslidelser som oppstår gjennom livet og fører til muskel/skjelettlidelser. Her er både akupunktur, fysioterapi, kiropraktikk, manuell terapi og naprapati gode innfallsvinkler til bedre helse og mer vårglede.

Lurer du på noe, ta kontakt !

 

 

 

 

Nå skal vi kose oss, det er påske!

Ja, det er påske, og for mange betyr det ski, hytte og godteri. For noen er påsken et kjærkomment “pust” i bakken.  Andre feirer religiøs høytid, og enkelte har ikke noe forhold til  påsken i det hele tatt. Så hva er nå denne påsken, egentlig? Kos? Religion? Tradisjon? Fri?

I et kristent perspektiv representerer påsken det ultimate offeret (offerlammet) og frelsen. Jesus henrettes på korset ( langfredag) av romerne, dør og begraves. Han står opp igjen fra de døde ( påskemorgen) og er Guds “høyre hånd” ( hjelper) i himmelen ( påskemorgen).  Påsken er den viktigste høytiden i kirkeåret.

Som barn, kan jeg huske at dette lød veldig skremmende og rart. Men også fint og håpefullt. Og jeg må vel innrømme at tanken på påskeegget og alt som kunne være inni det, lokket mest. Duften av appelsiner, smaken av kvikklunsj, lukten av skismøring og sololje ( kokoslukt) og fjelluft med hvit vidder, puddernsnø og varm sjokolade på Kaffistova ( Ørskogfjellet) er de sterkeste minnene fra barnepåskene.

Brett- og kortspilltradisjoner sitter sterkt i, og det ble spilt både Yatzy, Kinasjakk, Monopol, Ludo, Stigespill, Pinnespill, Vri Åtter, Gammel Jomfru, Whist og Bridge. Når de voksne spilte Bridge, måtte vi barna holde oss på rommet og fikk ikke være med/lære. Da drakk de noe de kalte “longdrinks” og “pjolter”,  som så veldig godt ut, og som vi ikke fikk smake…  Langfredag fikk vi ikke gå ut i det hele tatt, og fest/dans var kun lov påskeaften.

Huset ble pyntet i gult, med dekorerte egg, kyllinger og gåsungekvaster (grener fra seljetre i knopp) i vaser. Lammelår ble servert påskeaften, og hadde vi pinnekjøtt igjen fra jul, ble det spist i påsken.

For meg er påsken symbolet på liv og død, håp og ny start. At vi blander hedenske ritualer og kristne skikker, er en naturlig del av folkekulturen og tradisjonene. Men det er greit at kommende generasjoner og nye landsmenn får vite om vår kultur og hvorfor vi velger å feire påsken som vi gjør – enten det er religiøst, bare “kos” eller ingen feiring i det hele tatt.

God Påske!

Kilder:

https://snl.no/p%C3%A5ske

https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5skehare

https://nn.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5skekylling

https://no.wiktionary.org/wiki/kose

Når A4 arket ikke passer….

Norge; et land med rikdom, natur, årstider og demokrati. Assosiasjoner til ressurser, utdanning, teknologi og høy levestandard ligger liksom i navnet. Vi kan vel dugnads- og solidaritetsånden etter andre verdenskrig og oljeeventyret for vår lykkelige skjebne.

På et eller annet tidspunkt ble folkesjelen merkbart forandret. Forandring er  jo i seg selv nødvendig og naturlovene krever det. Sosiale medier, janteloven og normen for hva som til enhver tid er “in” ( innafor) og respektabelt utad påvirker vår opplevelse av oss selv.

Min karakteristikk av en “vellykket” person i dagens Norge er som følger: jevn i humøret, svarer alltid at “jeg har det bra”, karakteriseres med smilefjes på alle selvevalueringer på skolen, er diplomatisk, unngår konflikter, trener, går i skog og mark, står på ski, har gjerne både bil og hytte, kler seg pent, går mye til frisøren, reiser til utlandet minst en gang i året og har penger nok til fritidsaktiviteter, shopping og uteliv.

Går dette mennesket på en eller annen lykkepille eller spiller i en film? Hvordan kan alt se så perfekt ut uansett dag, opplevelse eller utfordring? Merkes vi ikke av livet? Vinden? Stormen? Regnet? Solen? Den dype dalen? Det høye fjellet? Ser vi ut som Barbiedukker uansett  livssituasjon?

Sosiale forskjeller, livssituasjon, erfaringer og miljø gjør at hver og en av oss har forskjellige kvaliteter med oss inn i livsløpet. Disse variasjonene gjør oss til individer med upolert og spennende bakgrunn. Forskjellene gjør oss sterkere, mer dynamiske og foranderlige i møte med livet og andre mennesker.

Istedet for å presse alle bumper og ujevnheter inn i på et rettvinklet, ufarget A4 ark, kan vi kreere en skulptur av  alle de forskjellige og unike delene, skape liv og røre i helheten.

• 

Det jevne er trygt, men lite utviklende. Skapelse, kreativitet og forandring kommer gjennom friksjoner, frustrasjon og motsetninger ( bare se på verdensrommet). La ujevnhetene skinne, vær modig og stå imot strømmen. La oss skape en hverdag hvor vi tolerer hverandre, ikke på tross av, men fordi vi er forskjellige.  

Du er god nok! Jeg er god nok!

 

Pollensesongen er i farta!

Tro det eller ei, pollensesongen er på veg. Det er kald vind, snø i lufta og ingen tegn til vårblomstring, men vinteren har vært mild, og allerede fra 1. april kan du merke allergien pirre i nese og øyne.

Asthmatikere må være ekstra oppmerksomme og starte allergiforebyggende behandling tidlig.

Når vi opplever allergi, er det en overreaksjon mot stimuli fra immunsystemet vårt.

Pollenallergi kan arte seg på mange måter, men de vanligste symptomene er kløende, rennende nese, kløende og rennende øyne og mye nysing. De vanligste pollenallergenene er bjørk, gress og burot. Har man asthma, er immunforsvaret allerede forstyrret, og toleransen for allergener går ned.

Som akupunktør, kan jeg være med å forebygge allergiske reaksjoner og avdempe symptomene. For å få en mer behagelig vår/sommer – sesong uten allergiplager, bør forebyggingen starte nå.

Våren er herlig, særlig når man er symptomfri!

Spennende? Her kan du lese mer om pollenallergi:

http://www.frognerkiropraktorklinikk.no/index.php/9-blog/7-blogg-om-pollenallergi-hoysnue-skrevet-av-vigdis-bjornoy-april-2016-frogner-fysioterapi-akupunktur

 

Speil, speil på veggen der…

Det er morgen, og du møter blikket ditt i speilet på badet for første gang i dag. Hva ser du? Glede? Smerte? Sorg? Tretthet? Rynker? Skjønnhet? Misnøye? Klokhet? Deg?

I Snehvit er den onde dronningen opptatt av å være vakrest i landet, og kan ytre sett sies å ha et sterkt selvbilde. Det som er langt vanligere, er å se sine feil og lyter i speilrefleksen. Hva vi “ser” rent utover det fysiske speilbildet, bestemmes av våre erfaringer og opplevelser med vårt ytre og indre selv.

Som liten kan vi nyte å se oss selv i speilet, le og ha det gøy. Så skjer det mye med selvbildet i løpet av oppvekst og pubertet som påvirker hvor mye eller lite vi “vrenger” på selvbildet vårt. Den indre kritikeren våkner til liv, og vi gransker oss selv med lupe og måler oss opp mot skjønnhetsidealet som er “in” akkurat nå.  Anorektikeren er den ulitmate “selvbildeforvrengeren”.

Både i fritid og på barnehage/skole er aktivitetene mye mer målrettet og konkurransepregede enn før. I idrett og lek skal mestring oppnås – vinnerkulturen er slått inn for fullt. Små barn opplever tidligere og tidligere å bli sammenlignet med andre, særlig på felter de mestrer “dårlig”.  Dette gir opplevelse av skam, som gir mange vanskelige følelser og som det er vanskelig å snakke om. I voksen alder er skam en av hovedårsakene til dårlig selvbilde/selvfølelse.

Tenk deg at du ser på et annet menneskes ansikt – ungt eller gammelt, kvinne eller mann. Hva ser du? Hvordan ser du? Er det skjønnhet i alle skjevhetene og rynkene?  Er det et glimt i øyet? Er det  vakkert? Ville du dømme utseendet til dette mennesket foran deg negativt? Ville du gi dette mennesket den kritikken du forer deg selv med?

Livet preger oss. Ingenting er symmetrisk, alt er foranderlig og skapt av en mirakuløs natur. Åpne øynene og se med hele deg; se detaljene og helheten. Alt som er levende er vakkert, og du lever; altså er du vakker! Du tror det ikke selv. Du kan ikke se det selv.

Selvkritikken og detaljblikket på feil og mangler må snus til skattejakt på leting etter din egen skjønnet, innefra og ut – ditt eget fantastiske selvbilde! Hver og en er unik. Hver og en har sitt helt spesielle genmateriale og fingeravtrykk. Hvordan vi jobber med oss selv, hvilke tiltak vi setter inn og hvilke hjelpere vi benytter bestemmes underveis i prosessen. Selvbildet ditt males på nytt, skammen gir slipp og så er DU vakrest i landet her – fordi du ikke er perfekt!

Kilde: https://www.psykopp.no/fagartikkel-skam/